Reisen 15. febr 2008.
Sitter på Halifax flyplass og nyter en Starbucks kaffe. Har vært på tur siden klokka fem om morningen. Har overnatta hos gudmor Solveig i Oslo. Var virkelig koselig å se henne, “bonus” Tom, Thomas og Inga igjen. Vi spiste en knallgod lasagne til middag og praten gikk. Sovna sikkert ikke før nærmere midnatt og opp igjen kl fem. Tom var så snill og kjørte meg til flyplassen!
På Gardermoen var jeg heeelt borte, var vel enda søvnig når jeg kom dit. Når jeg skulle i passkontrollen, så spurte dama bak skranken hvor skal du. Hun så litt rart på meg da jeg svarte Canada. Jeg skjønte ikke hva hun ville, før hun spurte via? – Oslo! Svarte jeg. Da lo ho godt, dama, og slapp meg forbi, når jeg stotra fram London.
Heathrow var okej. Reisa over Atlanteren gikk fort, syns jeg. Satt ved siden av ei kvinne fra Jordan, Amal het hun. Ble så godt kjent med henne at hun ga meg nummeret sitt hvis jeg skulle komme via Halifax igjen. Reisen går fort når skravla går.
Immigration i Canada var litt vrien. Måtte vise fram bevis på at jeg er student, men hadde lagt papirene i kofferten. Venta sikkert en time på bagasjen, før jeg kunne vise brevet til dama. Først når jeg hadde oversatt brevet til henne, fikk jeg stempel i passet.
Flyet er 6 timer forsinka. Dritdårlig kundeservice gjør at jeg ikke frivillig fær hit igjen. Måtte stå flere timer i køen for å få informasjon. Og plaster på såret var en matkupong på 12 dollar. Da måtte jeg gjennom sikkerhetskontrollen to ganger, som var et helvete fordi jeg hadde så mye teknisk utstyr i sekken. Det var såvidt de ikke stripsearcha meg, hehe!
En litt artig episode er at jeg har hatt nærkontakt med en hummer! Gikk innom Clearwater, som er en gourmetbutikk, med en enorm hummertank og spurte om jeg kan få se litt på en hummer. Da har jeg gjort det også!
Man skal ta de mulighetene man får. If life gives you lemons, ask for a bottle of tequila and some salt! ;)
Sitter på Halifax flyplass og nyter en Starbucks kaffe. Har vært på tur siden klokka fem om morningen. Har overnatta hos gudmor Solveig i Oslo. Var virkelig koselig å se henne, “bonus” Tom, Thomas og Inga igjen. Vi spiste en knallgod lasagne til middag og praten gikk. Sovna sikkert ikke før nærmere midnatt og opp igjen kl fem. Tom var så snill og kjørte meg til flyplassen!
På Gardermoen var jeg heeelt borte, var vel enda søvnig når jeg kom dit. Når jeg skulle i passkontrollen, så spurte dama bak skranken hvor skal du. Hun så litt rart på meg da jeg svarte Canada. Jeg skjønte ikke hva hun ville, før hun spurte via? – Oslo! Svarte jeg. Da lo ho godt, dama, og slapp meg forbi, når jeg stotra fram London.
Heathrow var okej. Reisa over Atlanteren gikk fort, syns jeg. Satt ved siden av ei kvinne fra Jordan, Amal het hun. Ble så godt kjent med henne at hun ga meg nummeret sitt hvis jeg skulle komme via Halifax igjen. Reisen går fort når skravla går.
Immigration i Canada var litt vrien. Måtte vise fram bevis på at jeg er student, men hadde lagt papirene i kofferten. Venta sikkert en time på bagasjen, før jeg kunne vise brevet til dama. Først når jeg hadde oversatt brevet til henne, fikk jeg stempel i passet.
Flyet er 6 timer forsinka. Dritdårlig kundeservice gjør at jeg ikke frivillig fær hit igjen. Måtte stå flere timer i køen for å få informasjon. Og plaster på såret var en matkupong på 12 dollar. Da måtte jeg gjennom sikkerhetskontrollen to ganger, som var et helvete fordi jeg hadde så mye teknisk utstyr i sekken. Det var såvidt de ikke stripsearcha meg, hehe!
En litt artig episode er at jeg har hatt nærkontakt med en hummer! Gikk innom Clearwater, som er en gourmetbutikk, med en enorm hummertank og spurte om jeg kan få se litt på en hummer. Da har jeg gjort det også!
Man skal ta de mulighetene man får. If life gives you lemons, ask for a bottle of tequila and some salt! ;)
No comments:
Post a Comment