Reisen fra Ottawa til Iqaluit

Søndag 17. febr.

Etter kveldsmåltidet, en god natts søvn og en rask dusj hos Noel og Kate i Ottawa, gikk reisen videre. På flyplassen i Ottawa gikk alt bra. Bortsett fra at vi nesten ble igjen av flyet. Når boardinga begynte, sa Noel at han ikke orker å stresse til køen. Vi satt og prata helt til vi hørte at her blir vi ropt opp via høyttalerene! De folka vi trodde skulle til Iqaluit, skulle på et annet fly og de ansatte venta på oss! Da sa Noel; Now it’s time to go, when they start to call you up!

Flyturen gikk bare bra. Hvite vidder så langt øyet ser! Er faktisk litt overraska over de vidstrakte områdene her i Canada!

I Iqaluit kom Leigh for å møte oss. Han er lærer på Nunavut Arctic College (NAC) og skal holde kurset jeg tar, Language and Literacy. Når vi venta på bagasjen ropte de opp mitt og Noels navn igjen! Vi trodde de hadde mista bagasjen vår, men faktisk var noen der for å hente oss. Noel var positivt overraska og sa det er et godt tegn at noen faktisk venter på meg.

Nunatta Residence heter stedet jeg bor på. Det er en kjempesvær, gammel militærbase. I hvert rom er det senger til fire stykk. Her fins både en kjempesvær gymsal og styrkerom, kantine, flere tv-rom, biljardrom, dusjrom, vaskerom og datarom. Tenk deg hvor svært det er, siden det er påtenkt til flere hundre soldater, og her bor vi, mellom tjue og tretti studenter!

Var hos Leigh og kona hans på middag i går kveld. Kona Kyu (hun er fra Sør-Korea) laga så god mat, scampi og fisk. Det var en kjempekoselig kveld, men jeg var så trøtt. I ti-tiden kjørte Leigh meg hjem og ønska meg en god natt. Det gjorde jeg også, da jeg endelig kom meg i seng.

YEAH RIGHT! Plutselig blir jeg vekt av en infernalsk lyd! Sov så godt når noe begynte å bråke så inn i he..! Jeg var jo helt i svima og måtte ta en kikk ut i gangen for å se hva det var som hylte. Så at branndørene var igjen, da først skjønte jeg hva det var. Måtte kle på meg og gå ned i resepsjonen. Der sto folk, noen i bare pysjamasbuksa og teppe rundt seg. Brannmenn kom for å slå av alarmen. En jævel hadde kommet på den smarte ideen å slå på alarmen. Klokka var halv tre på natta! Jeg gjespa så kjeven nesten gikk ut av leddet. Det var godt å komme under teppet igjen.

Nu har jeg spist en ordentlig amerikansk frokost i kantina; french toast with syrup, omelett, bacon og poteter. Været utenfor er minst -30 celsius og vind. Skal ikke ut idag, med mindre jeg er nødt til det. Rapport fra Iqaluit; her står alt bra til.